Folk Flest

En liten perle nederst på løkka. Her skal det tilbringes mange bedagelige sommerkvelder med riesling i glasset og utsikt til Akerselva som langsomt flyter forbi - snart, snart kommer sommeren! Men det blir nok noen lune kvelder med deilig mat innendørs før den tid. 

Folk flest ligger nederst i Markveien, ned en liten skråning rett ved Eventyrbrua. Lokalet er intimt og koselig med en liten uteservering, men ligger litt gjemt om man ikke vet om det. Det kan kanskje være en medvirkende årsak til at de tidligere restaurantene som har holdt til i lokalet har hatt lite gjester og måttet gi opp.
Også når vi besøker restauranten en fredagskveld, er det relativt rolig. Et par-tre andre småbord, noen som kommer, noen som går i løpet av kvelden.

Vi får menyen og bestemmer oss for et lite glass riesling mens vi titter på den. Menyen er bygd opp på en morsom og smart måte - og gir deg valget mellom tre forretter, tre hovedretter og tre desserter, hvorav en er en ostetallerken. Prisen er også sympatisk, med 375 for tre retter og 275 for vinmeny til.
Etter at vi har bestemt oss er servitøren raskt på plass med en liten apetittvekker, en tomatisert skalldyrsuppe med grillet kamskjell, toppet med trøffel. Mmmmm. Så mye smak i en så liten kopp! Dette lover bra for resten av måltidet.

Til forrett har vi bestemt oss for å gå for tyttebærgravet hjort. Den serveres med en tyttebærrømme, litt syltet løk, og et perfekt kokt vaktelegg, salat og tyttebærvinaigrette. Deilige smaker, og fin balanse mellom det salte og det syrlige. Til dette drikker vi en deilig sancerre, som takler maten bra.

Overraskende nok kommer servitøren med enda en liten godbit mellom  rettene. Om det er fordi vi er hyggelige og vår matinteresse skinner igjennom, eller fordi vi er to relativt søte jenter på vift, vites ikke. Men verdsatt - det blir den! På en liten skje får vi en perfekt kremet andelevermousse med sultanarosiner og et par blader red rhubarb, lekkert presentert på en skiferplate. 

Så er tiden kommet for hovedretten, som er midt i sesong nå, nemlig skrei. Her serveres den pannestekt med potetpuré, rødbeter, brokkoliskum og rødvinssaus. Deilige smaker, fine harmonier. Fisken er saftig, men skinnet kunne med fordel vært stekt litt sprøere. Men bevares - godt er det!

Måltidet flyter bra, maten kommer i et passe tempo, og vi rekker både å prate og såvidt drikke opp vinen vi har i glasset før neste kommer i glasset. Servitøren er behagelig, tilgjengelig og vet hva han driver med. Til dessert har vi bestemt oss for å gå hver vår vei og smake på begge dessertene. Jeg bestiller en mocca- brulee, altså en creme brulee tilsmakt espresso, toppet med esspressoskum. Min venninne går for sjokoladedesserten, en kraftig mousse servert med marinerte kirsebær, italiensk marengs og rosmarinskum. 

Dessertene er gode på hver sin måte. Bruleen er flott karamellisert, med riktig knekk i lokket. En god og klassisk brulee, men ingenting mer enn det. Denne gangen er det min venninne som har gjort det beste valget, og hennes sjokoladedessert er nydelig. Sjokolademoussen er toppet med litt maldonsalt, en kombinasjon jeg bare elsker! Det fremhever virkelig smakene.

Et virkelig deilig måltid med overraskende høyt nivå. Gleder meg allerede til de lange sommerkveldene på uteserveringen!

Lørdags-lysing

Potetpuré, soyasmør, fennikelcrudité og granateplekjerner. Mmmmm. Perfekt balanse mellom salt, søtt, syrlig, mykt og sprøtt.

Jeg kommer i utgangspunktet ikke til å legge ut så mange middagsretter på denne bloggen, siden desserter er mer mitt felt. Denne retten gjør jeg likevel et unntak for for den er så god!

Til 4 personer:

Kutt fennikel i tynne skiver med en mandolin eller en skarp kniv. Legg i iskaldt vann mens du begynner på resten. Kok ca 800 g mandelpoteter til de er møre, mos potetene og tilsett melk, fløte og smør til passe konsistens. Smak til med salt og pepper. Stek lysingfiletene på skinnsiden, først på lav varme i en nøytral olje, så på høyere varme mot slutten av steketiden, slik at skinnet blir sprøtt. Ha i en klatt smør i stekepannen helt på slutten av steketiden. Kok smør i en tykkbunnet kasserolle til det er nøttebrunt. Ha i litt soyasaus, finhakket sjalottløk og persille. Sil vannet av fennikelen og vend inn litt olje og appelsinsaft. Smak til med salt. Legg opp alt og strø granateplekjerner rundt. Velbekomme!

Bryllupskake

Bryllup. Romantikk. Champagne. Skjønnhet. Latter. Fest. Kake.

 For noen uker siden var jeg invitert på en liten bryllupsfest og tok med meg en liten kake til brudeparet. Når man lager en kake som skal stables slik som denne, er det en fordel at kaken ikke er for myk. Jeg valgte derfor en sjokoladebunn med salte peanøtter og en mørk, litt fast sjokoladekrem. Jeg brukte en nøytral, hvit smørkrem utenpå, slik at sjokoladen ikke skulle vises igjennom. Så trakk jeg den med kritthvit marsipan (kan kjøpes hos Pals). Den øverste kaken plasserte jeg på et pappbrett som var bittelitt mindre enn kaken, slik at det ikke skulle vises. I brettet hadde jeg laget et lite hull i midten, med størrelsen til et sugerør. For å stable den benyttet jeg fire plastrør som jeg kuttet slik at de var akkurat like høye som den nederste kaken. Jeg satte dem ned i kaken i et kvadrat innenfor området der den øverste kaken skulle stå. Plastrørene kjøpte jeg hos Cacas og de ser slik ut:

I midten av den nederste kaken satte jeg et sugerør av den litt tykkere typen, som jeg hadde klippet slik at det stakk noen centimeter opp fra kaken. (Det er viktig at det ikke stikker høyere enn den øverste kaken.) Jeg tredde så ned den øverste kaken på sugerøret, slik at sugerøret stakk gjennom brettet og opp i den øverste kaken. På denne måten blir kaken mer stabil, og forhindrer at den øverste kaken sklir av. Så pyntet jeg kantene med et bånd og roser som jeg festet med hvit sjokolade. Voila!

Sitrussalat med Limoncello

Mmmmm... Nå er appelsinene på sitt beste, og blodappelsinene i sesong. Dette er en deilig hverdagsdessert, gjort på 5 minutter. Deilig og frisk - vi fortjener da vel litt luksus i hverdagen?

Til 4 personer:

2 appelsiner

2 blodappelsiner

1 rosa grapefrukt

Limoncello etter smak

Skjær appelsiner og grapefrukt i fileeter, og blodappelsinene i skiver uten skall. Da vises de vakre sjatteringene i fruktkjøttet bedre. Hell på en god slump Limoncello (italiensk sitronlikør), og la det marinere en halvtimes tid. Bon appetit! Vil du løfte desserten enda et par hakk er mascarponekrem deilig til:

100 gram mascarpone

200 gram fløte

50 gram sukker

Frø fra en vaniljestang

Visp opp til en krem. Ikke visp for lenge, fordi mascarponen har et høyt fettinhold sprekker den lett. Den fete kremen balanserer sitrussalaten perfekt!

Sjokoladekuler med salt karamell

Nyttårsaften. En kveld for ettertanke. For gode venner. For bobler. Og ikke minst- for deilig mat.

 Kveldens dessert hos oss er bringebærfromasj med lakriskrem, karamelliserte pistasjnøtter og friske bringebær. Det som virkelig gjør denne desserten verdt å huske er lakriskremen som er laget på kondensert melk. Oppskriften til denne finner du her. Etter å laget denne kremen hadde jeg endel kondensert melk-krem til overs. Og da ble disse herlige sjokoladekulene til.

                                                          Slik gjør du:

Kok en boks søt kondensert melk i boksen sin i en kjele med vann i ca 4 timer. Ikke la kjelen koke tørr for da eksploderer boksen. Avkjøl den før du åpner. Så enkelt er det faktisk. Smak til den herlige karamellen med maldonsalt eller annet fingersalt. Fyll karamellen i sjokoladeskall. Disse kan du enten støpe selv i egnede former, eller velge den enkle løsningen som jeg har gjort denne gang, og kjøpe ferdige. Slike skall  kan for eksempel kjøpes hos Pals. De leverer i utgangspunktet kun til storhusholdning, men har et fabrikkutsalg i Oslo der alle kan stikke innom. Skallene ser slik ut:

Etter å ha fylt dem med karamellen lukket jeg dem med temperert sjokolade og lot det sette seg. Så rullet jeg dem i sjokolade og så i kakao blandet med melis. Nam!!

Restaurant Eik

Det er  greit at det er julebordssesong og at man må ha forståelse for at det er travelt på restaurantene når man går ut og spiser. Men å føle seg som en pakke på et samlebånd burde man allikevel slippe.

Vi startet kvelden i kø for å komme inn i restauranten. Når vi endelig ble henvist til bordet vårt sto brød og oliven klart, her var det gjort klart for storinnrykk. Brødet var en fersk og velsmakende focaccia, og olivene små og smakfulle. Vi startet kvelden med et glass champagne, og ganske raskt kom en appetittvekker på bordet, en kald purreløk og potetsuppe med sitroncurd og toppet med sprøstekte baconbiter. En lovende start på måltidet.

Vi var bare halvveis i champagneglasset da neste glass ble fylt og ganske raskt etter kom kveldens første rett på bordet, konfitert laks med fritert lakseskinn, svart majones og syltet agurk. Lekkert presentert med klare fargekontraster på fine tallerkener. Smaken derimot var heller kjedelig. Chipsen laget av fiskeskinn var i utgangspunktet en god idé, men når man ble sittende igjen med et par fiskeskjell i munnen i etterkant, ble det heller litt ekkelt. Majonesen bidro med fin farge, men fargestoffet som var benyttet (blekksprutblekk?) var svært kraftig og satte seg på tennene. Kjipt å ikke kunne smile på et kvarter for å si det sånn.

Like raskt som første rett var på bordet kom andre rett. Da neste vin ble skjenket satt vi med to halvfulle glass. Her gikk det unna! Hele prosessen gav følelsen av hastverk, og servitøren presenterte både vin og mat på rams, som en lekse pugget for søndagsskolefrøken. Når vi forsøkte å spørre om flere detaljer ved maten og vinen, ble denne følelsen bare forsterket - enten det var mangel på tid, interesse eller kunnskap, så ønsket hun ikke å utdype verken mat eller vin. Neste rett var kveite med spinatkrem, skorsonnerot og avrugakaviar. Spinatkremen var deilig og full av smak, men fisken var tørr. Litt saus kunne løftet retten, for dette ble kjedelig.

På dette tidspunktet måtte vi be om en liten pause i måltidet, vi ville jo gjerne rekke å drikke litt vin og småprate litt. Det var helt ok for servitøren, og passet utmerket med hvileretten som var planlagt. Dette var en kule olivenoljesorbet toppet med en fruktig olivenolje og litt tørkede oliven. Og her kom kveldens høydepunkt! Teksturen var fløyelsmyk, smaken frisk og lett, og prikken over i-en var de litt salte, tørkede olivenene som både gav tyggemotstand og masse konsentrert smak. Hadde resten av måltidet matchet denne standarden, hadde dette blitt min nye favorittrestaurant.

Etter en velgjørende pause kom kveldens hovedrett på bordet: braisert høyrygg av okse med gulrotkrem og røkt eggehvite. Kjøttet hadde god smak, men var på langt nær så saftig og mørt som man kan forvente av et slikt langtidsbehandlet stykke kjøtt. Gulrotkremen var god, men ingenting utenom det vanlige. Det beste ved denne retten var faktisk den lille røkte terningen av eggehvite. Morsom vri som vitner om kreative kokker. Retten så også svært delikat ut, bare synd smakene ikke helt levde opp til utseendet.

Så var vi kommet til kveldens dessert, en melkesjokolade- og appelsinis med sjokoganache og sjokoladeperler med crunch. En enkel dessert, men vel utført. Ganachen var temperert, isen hadde fin konsistens og smak, og sjokoladeperlene tilførte litt å tygge på.

Etter dette måltidet sitter jeg igjen med blandede følelser. På den ene siden er det mye ved dette måltidet som vitner om et kreativt kjøkken, både når det gjelder smaker og estetikk. Kan det være at det bare var en uheldig dag? Julebordsesongen er en krevende tid, og maten får ikke like mye kjærlighet som vanligvis. Men det er synd når en sitter igjen med følelsen av å være en brikke i et stort spill, og fint lite mer enn det. Restauranten bør allikevel få honnør for sitt tilfredsstillende ølutvalg med flere spennende varianter fra mindre bryggerier, og den lekre baren man både kan nyte en aperitiff i, og ikke minst fortsette kvelden i hvis man ikke er klar for å gå hjem etter måltidets slutt. Prisene er heller ikke avskrekkende. Vi valgte fire retter til 435 kr og den tilhørende vinmenyen til 395 kr. Sympatiske priser med andre ord.

Restaurant Eik levde dessverre ikke opp til forventningene denne gangen, men fortjener et forsøk til. La oss håpe dette var en uheldig dag. Både kjøkkenet og serveringen burde allikevel huske på at det som for dem er en vanlig dag på jobb, kan for gjestene være en spesiell dag som de ønsker å se tilbake på med glede.

Lakris og bringebær

Denne desserten er selvfølgelig best å lage når de norske bringebærene er på sitt beste, men fungerer også med importerte bær, siden tapioka-perlene tilfører endel bringebærsmak.


Lakrisisparfait:

275g sukker
1 dl vann
kokes til 122 grader.
I mellomtiden vispes
150g eggehvite
25g sukker
1/2 knivsodd sitronsyre
luftig, men ikke veldig stivt. Den kokende sukkerlaken helles i en tynn stråle ned i bollen og marengsen får gå til den er kald på halv hastighet i maskinen.

800g fløte vispes til lett krem og vendes inn i den avkjølte marengsen i to omganger. Så vender man inn lakrispasta (den fra Sosa er veldig god) eller lakrispulver (fås kjøpt på Panduro hobby). Bruker man pulver er det lurt å røre ut pulveret i litt av massen før det tilsettes resten. Smak evt til med litt salt (vanlig finsalt). Ha i ønskede former eller ringer og frys, gjerne over natten. Denne oppskriften gir endel parfait, men blir det mer enn du trenger, er det jo hyggelig å ha i frysen:)

Lakriskrem:

1 boks søt, kondensert melk (fåes på asiatiske butikker)
kokes i 4 t i boksen (pass på at ikke kjelen koker tørr, da eksploderer boksen ...)
Avkjøles og smakes til med lakrispasta/pulver og finsalt. Etter min mening best når den smaker MYE lakris.

Bringebærtapioka:

Kok opp en kjele med rikelig vann. Ha i tapioka-perler (de små, fåes kjøpt på asiatiske butikker) og kok til noen er gjennomsiktige og noen har en liten, hvit kjerne. Hell av vannet og skyll i kaldt vann i en sil. Ha over i en skål og ha på bringebærpurè (eller saft fra bringebær som har vært fryste) så det dekker og bland. Sett kjølig i minimum noen timer. Tapiokaen vil suge til seg pureen, så hvis den blir tørr og klumpete, bland i mer purè underveis.


Ved servering tas parfaiten ut av formen og legges opp på en tallerken. Finhakk gjerne noen nøtter og legg under, så smelter den ikke så fort. Lakriskremen, tapiokaen og friske bringebær danderes så rundt, og så er det klart til å hugge innpå. Nam!