Folk flest ligger nederst i Markveien, ned en liten skråning rett ved Eventyrbrua. Lokalet er intimt og koselig med en liten uteservering, men ligger litt gjemt om man ikke vet om det. Det kan kanskje være en medvirkende årsak til at de tidligere restaurantene som har holdt til i lokalet har hatt lite gjester og måttet gi opp.
Også når vi besøker restauranten en fredagskveld, er det relativt rolig. Et par-tre andre småbord, noen som kommer, noen som går i løpet av kvelden.
Vi får menyen og bestemmer oss for et lite glass riesling mens vi titter på den. Menyen er bygd opp på en morsom og smart måte - og gir deg valget mellom tre forretter, tre hovedretter og tre desserter, hvorav en er en ostetallerken. Prisen er også sympatisk, med 375 for tre retter og 275 for vinmeny til.
Etter at vi har bestemt oss er servitøren raskt på plass med en liten apetittvekker, en tomatisert skalldyrsuppe med grillet kamskjell, toppet med trøffel. Mmmmm. Så mye smak i en så liten kopp! Dette lover bra for resten av måltidet.
Til forrett har vi bestemt oss for å gå for tyttebærgravet hjort. Den serveres med en tyttebærrømme, litt syltet løk, og et perfekt kokt vaktelegg, salat og tyttebærvinaigrette. Deilige smaker, og fin balanse mellom det salte og det syrlige. Til dette drikker vi en deilig sancerre, som takler maten bra.
Overraskende nok kommer servitøren med enda en liten godbit mellom rettene. Om det er fordi vi er hyggelige og vår matinteresse skinner igjennom, eller fordi vi er to relativt søte jenter på vift, vites ikke. Men verdsatt - det blir den! På en liten skje får vi en perfekt kremet andelevermousse med sultanarosiner og et par blader red rhubarb, lekkert presentert på en skiferplate.
Så er tiden kommet for hovedretten, som er midt i sesong nå, nemlig skrei. Her serveres den pannestekt med potetpuré, rødbeter, brokkoliskum og rødvinssaus. Deilige smaker, fine harmonier. Fisken er saftig, men skinnet kunne med fordel vært stekt litt sprøere. Men bevares - godt er det!
Måltidet flyter bra, maten kommer i et passe tempo, og vi rekker både å prate og såvidt drikke opp vinen vi har i glasset før neste kommer i glasset. Servitøren er behagelig, tilgjengelig og vet hva han driver med. Til dessert har vi bestemt oss for å gå hver vår vei og smake på begge dessertene. Jeg bestiller en mocca- brulee, altså en creme brulee tilsmakt espresso, toppet med esspressoskum. Min venninne går for sjokoladedesserten, en kraftig mousse servert med marinerte kirsebær, italiensk marengs og rosmarinskum.
