Cantina Cortina

Inne i Folketeaterpassasjen ligger en liten, italiensk funkis-perle. Litt bortgjemt, men vel verdt et   besøk.

I døren ble vi nesten løpt ned av en lettere stresset herremann, som utover kvelden skulle vise seg å være stedets innehaver. Vi fikk et kort smil, og ble vinket innover. Inne ble vi møtt av en lettere tafatt jente og vist til et bord. Og der ble vi sittende og blomstre. Innehaveren løp frem og tilbake, og den kvinnelige servitøren puslet rundt inne, og lot ikke til å gjøre så mye. Stedet var langt fra fullt, men med tiden innehaveren benyttet på å snakke med hver gjest, fikk han problemer med å rekke rundt. Kvelden startet med andre ord ikke optimalt.

Så var det vår tur til å få turboens oppmerksomhet. Forslaget om et glass prosecco mens vi ventet på sistemann ble tatt godt i mot, og lettet stemningen. Lokalet er rent, men rustikt, bordene dekket med enkle melkeglass og mykvaskede kjøkkenhåndklær som servietter. Restauranten er delt i to, med en "uteservering" i selve passasjen, og et indre lokale med 5-6 bord, og en åpen kjøkkenløsning. Sjarmerende innredet, med respekt for den funksjonalistiske arkitekturen.

Da sistemann i laget omsider ankom fikk vi presentert menyen. Det var mye som fristet, ja egentlig fristet alt, men valget falt omsider på litt antipasti, til å begynne med. Vi fikk servert deilige, langtidsmodnete skinker som smeltet på tungen, og smaksrike pølser, akkurat så tynnskåret som i Italia, dandert på en skiferhelle. Med på fatet fulgte det brød, men den annonserte aiolien som skulle følge med manglet. Ved etterlysning fikk vi en skål med noe vi identifiserte som tunfisk og kaperssaus i stedet, de var tydeligvis tomme for aioli. Men det var inget dumt bytte, for sausen var smaksrik og deilig, og skled ned på høykant. Til dette drakk vi en deilig, litt fet hvitvin fra Südtirol, nærmere bestemt Alto Adige. Undertegnede har egentlig ikke italienske hvitviner som noen favoritt, men her var det andre boller. Og her begynte innehaverens interesse og lidenskap å komme til sin rett. Valget av vin sto seg godt gjennom hele måltidet, og prisen var heller ikke feil. Han kunne fortelle at han legger 200 kr på all vin på flaske, så her kan man få god vin til en sympatisk pris.

De neste rettene vi valgte å gå for er zuppa de mori, den italienske søsteren til den spanske gazpachoen, og vitello tonnato, tynnskåret filet av kalv med den deilige tunfisk og kaperssausen vi allerede hadde stiftet bekjentskap med. Den kalde tomatsuppen var akkurat slik vi liker den, frisk og med rene smaker, med et lite sting av chili. Vitello tonnatoen levde også opp til forventningene, deilig toppet med salte kapers og parmesan.

Pastaen vi hadde tenkt å fortsette måltidet med måtte vi droppe, vi hadde rett og slett ikke plass. Istedet valgte vi å gå for en liten dessert, vi bestilte èn melkesjokoladepanacotta og en egenkomponert kake av polenta, pistasjnøtter og olivenolje, toppet med nyrørte jordbær. Kaken var saftig og smakfull med en touch av sitrus, og pannacottaen bløt og herlig kremet. Reciottoen vi ble anbefalt gikk godt til begge. Den påfølgende espressoen var upåklagelig og måltidet ble avsluttet med en aldri så liten limoncello, for å virkelig stadfeste illusjonen av å være i Italia. Og når regningen kom på bordet fikk vi enda en hyggelig overraskelse. Hele herligheten for tre kom på i underkant av tusen kroner! Det viser seg at vår engasjerte innehaver har oppfattet at middagen er en bursdagsfeiring, og har spandert både dessert, kaffe og limoncello. Slik service har jeg aldri opplevd i Norge, og knapt nok i utlandet!

Så, til tross for noen feiltrinn i starten av kvelden, var dette allikevel en fantastisk opplevelse. Noen elementer kunne med fordel endres, slik som å skrive ned menyen, for å lette arbeidet for servitørene og skape mer flyt  for gjesten. Det viste seg også at det var den kvinnelige servitørens første dag, så den lettere hjelpeløse fremtoningen kan tilgis. Alt i alt er det inspirerende med et så gjennomført konsept, og det er tydelig at den engasjerte innehaveren har en klar visjon for stedet. Dette var definitivt ikke siste besøk hos Cantina Cortina!